… er tiden inne for å sprenge gamle grenser.

Jeg blir fra tid til annen overrumplet av egne reaksjoner. Noen ganger reagerer jeg sterkere, andre ganger svakere, enn jeg hadde trodd.

Denne gangen gjaldt det første. Det kan ha sammenheng med at jeg hadde møtt en av dem som var med på flyet. Kanskje den aller fremste jeg har møtt av KNs partnere. En mann som har deltatt i å skrive en håndvåpenlov som antakelig vil redde mange, mange liv i Brasil fremover. Han lå helt i front i kampen for å hindre spredning av de dødelige håndvåpnene som tar tusenvis av uskyldige liv hvert år.

Men selve reaksjonen begynte egentlig før jeg fikk høre at Pablo og hans kone var på flyet. Det har sikkert sammenheng med egen angst. Angsten forbundet med å sitte 10 000 meter over havet. Følelsen av å overlate egen skjebne fullt og helt til andre mennesker. Følelsen av å våkne opp midt på natten av turbulens og uvær. Det surrealistiske i å sitte i en blikkboks høyt, høyt der oppe.

Akkurat her hjelper de gamle klisjeene godt. Lev livet nå. Ikke vent på noe vakkert som skal skje der fremme. Legg tilside alt som den kjipe pliktfølelsen sier at du bør prioritere. Gjør de tingene som destruktive sosiale rammer ikke tillater deg.

Lev!

De som forteller den store historien om de små øyeblikkene har gode forutsetninger for å bli lykkelig

Det slår meg gang på gang hvordan mennesker kan oppleve akkurat samme situasjon og fortelle historien om det øyeblikket på helt forskjellige måter.

Der noen ser den gamle kjipe kaffekoppen, og nok en kjedelig utgave av Aftenposten, ser andre stemning, lukter, senkede skuldre og høy livskvalitet.

Les mer →

Dette er en hilsen i anledning by:Larm

Det er veldig, veldig rart hvordan enkelte «rockere» får en slags sosial makt gjennom å late som de representerer noe annerledes.

Jeg har hørt / deltatt (lyttende) i en hel del samtaler som går omtrent som følger:

– Har du hørt om…[navn på band du neppe har hørt om]?
– Ja, de er superfete, de minner i grunn litt om [navn på et annet band du i hvert fall ikke har hørt om].
– Ja, jeg så dem på Øya første gang de var her for et par år siden, de var vannvittig bra!.
– Men de har i grunn blitt litt kommers i det siste
– Jojo, men jeg oppdaget dem tross alt for lenge siden.

Les mer →

Hvorfor tolkes radikale kursjusteringer i livet som nederlag?

Jeg har et klart og tydelig bilde av hvilke livsløype som er den ideelle. Den handler om en klar og definert plan fra vugge til grav.

Bli flink på skolen og i idrett. Lær deg å håndtere et musikkinstrument, finn deg en partner av motsatt kjønn og skaff deg noen barn. Bosett deg i forstaden (men ikke for tidlig). Få deg for guds skyld en prestisjefylt jobb.

Les mer →

Hva med hviledag hele uken?

Når du ser en film, leser en bok, hører en låt eller bare opplever et øyeblikk av en uforklarlig god stemning: da kan du få et glimt av noe utenfor det du vanligvis tenker, ser og opplever. Det sprenger grensene. Og du innser at du egentlig skulle opplevd akkurat det hele tiden.

Jo eldre jeg blir jo mer innser jeg at det er søndagen som er satt av til dette. Vårherre reserverte dagen til å hvile.
Men den bidrar kanskje like mye til nye opplevelser. Søndagen slipper inn ny luft.

Les mer →

Jeg har kommet i klammeri med folk ved flere anledninger i det siste.

Dette er fordi jeg har hevdet at brunost er «saltmat». All mat er, som vi godt vet, delt inn i «saltmat» og «søtmat». Sammen med penger og gull utgjør dette skattene til sjørøvere, men også den grunnleggende inndelingen for matoppdragelse.

Les mer →