Tenk deg at skoen din ikke eksisterer. Men at den likevel fungerer som en sko. Eller sagt på en annen måte: Tenk deg at skoen din bare er en sko. Og da mener jeg kun en sko, altså en beskyttelse for foten som gjøre det enklere å bevege seg.

Men hva hjelper det om du har en sko som fungerer til å gå med, når du faktisk skal bevege deg i det sosiale rom?

Imaterialisering er en teori for bærekraftig utvikling som går ut på følgende: Vi har og forbruker ting i større og større grad fordi de gir oss imaterielle verdier som identitet, glede, felleskapsfølelse og status. Det foregår altså en dematerialisering av livene våre. Vi betaler for logoer og livvstiler snarere enn de materielle funskjonene. Skoen som fottøy er ikke viktig – skoen som identitetsskaper er viktigere.

Les mer →

Jeg vil begynne min sosionautkarriere med å tilstå at jeg er en internettsnylter av prinsipielle årsaker. I mitt lille rom i sentrum av London setter jeg meg ned med laptop og internett «stjålet» fra en lykkelig uviten nabo – alt for felleskapets beste.

Fellesgoder, i motsetning til private goder, skal i følge teorien ha en ikke-eksluderende og ikke-konkurrerende karakter. I en artikkel i le Monde Diplomatique illustrerer Inge Kaul ved å bruke et skilt som eksempel. Jeg kan bruke et skilt så mye jeg orker uten at det har noen innvirkning på andres bruk av det samme skiltet. I tillegg ville det vaere svært vanskelig og dyrt, for ikke å snakke om innefektivt, for skiltleverandøren å introdusere begrensinger på min skiltbruk eller gjøre det slik at et skilt er kun tilgjengelig for meg. Det samme gjelder for eksempel frisk luft og trafikklys i følge Kaul, og trådløst internet i følge meg.

Les mer →