Saturday 25. October 2008
Sentrumspolitikk og kampen for sentrumsvelgerne kommer ofte under kritikk for aa vaere utvannet, uten meninger, prinsipploes og kjedelig. Naar jeg sier ’sentrum’ snakker jeg ikke om bestemte norske partier eller norske regejeringsalternativ, ’sentrum’ brukes istedet som begrep for aa beskrive at mer og mer av den virkelige politikken som betyr noe for folk ikke skjer paa de ideologiske flankene, men istedet gjennom et vanskelig samspill av forskjellige meninger paa midten. Jeg mener dette er et fenomen som utspiller seg verden over, og som jeg synes virkelige radikaler boer forsvare, feire og forme. Her er tre grunner:
1. Revolusjon gjoer ikke ting bedre over natta. Dette pleide aa vaere et argument fra hoeyresiden for hvorfor kommunistene ikke bare tok feil ideologisk, men var ogsaa farlige paa grunn av deres tro paa denne feilslaatte forandringstrategien. Situasjonen i Irak viser at argumentet bestaar, om man er hoeyre eller venstre vridd. Revolusjonistisk forandring over natten gjennom suveren militaermakt gjorde ikke situasjonen saa mye bedre for vanlige Irakere. Forandring tar tid, krever samarbeid og deltakelse.
2. Ytterpunkter er forenklelser som oeker konfliktnivaaet mellom folk. Et godt eksempel paa dette er Europas Islam-debatt som i stor grad domineres av ytterpunkter: hatpredikanter med en svaert saer og voldsforherligende tolkning av Islam paa i det ene hjoernet, venstreorienterte toleranseforkjempere som har for vane aa beskylde alle med andre meninger for rasisme i det andre, og dogmatiske forsvarere av saakalte ‘vestlige verdier’ som mener alt utover fordoemmelse er naivt, i det tredje hjoernet. Alle disse ytterpunktene unngaar sentrum, det vanskelig sentrum, hvor de virkelige dilemmaene gjoeres tydelige og hvor loesninger kan diskuteres.
3. I naturen er det forholdet, eller skjaeringspunktet, mellom forskjellige dyr og planter som gir det beste grunnlaget for liv. Politiske ytterpunkter kan i denne sammenhengen sammenliknes med monokulturer – svaert saarbare, kunstig framstilt og basert paa industriell logikk. I naturen derimot er selv de mest motstridene arter ofte direkte avhengig av hverandre – som et grassjorde og en skog. Paa overflaten ser det ut som et null-sum forhold: jo mer grassjorde, jo mindre skog, og motsatt. Men i praksis trives begge best i naerheten av hverandre, og det er i skjaeringspunktet, der skog og grassjorde moetes, og blandes, at man finner mest liv – baade planter og dyr.
Har jeg rett eller er dette bare tomme unnskyldninger for aa legge fra meg aktivist uniformen og roperten, og heller gaa i dress og slips hver dag? Eller er det denne aapenbaringen som betyr at man begynner aa bli ‘voksen’… eller hvertfall naermer seg 30?
For min forlovede, som jobber i psykiatrien, falt alvoret og ansvaret i hennes arbeid nærmest i hodet på oss. Med min utviklings- og samfunnsøkonomiske bakgrunn gikk tankene først til finanskrise, arbeidsledighet og håpløsheten som følger.