Tuesday 17. June 2008
Så ville jeg jublet hemningsløst over den nye ekteskapsloven! I stedet for å male fanden på låveveggen med å fortelle om hvordan samfunnets celle, Det hellige ekteskapet, kommer til å rakne, så burde de klappe seg fornøyd på skulderen.
Familien og ekteskapet står nemlig sterkere enn noen gang. De har vist seg slitesterke. I stedet for å knuses for å være undertrykkende og for de få, vellykkede og normale, har de gjort som stemmeretten: Stadig utvidet seg, stadig fått med seg flere, og dermed blitt bedre og sterkere.
På 70-tallet ville man knuse det patriarkalske ekteskapet og den borgerlige familien. Samboerskapet skulle frigjøre kjærligheten fra sorenskriverens papirmølle. Men i stedet for å erstatte ekteskapet er samboerskapet blitt den nye forlovelsen – et trinn på samlivskarriæren.
Den nye ekteskapsloven er en stor seier for menneskeverdet, for like muligheter og for kampen mot diskriminering. Men det er også en seier for ekteskapet. I stedet for å stå på barrikadene for å bli kvitt undertrykkende samlivsinstitusjoner, har kampene stått for å utvide og styrke familien, for å styrke og utvide ekteskapet sin legitimitet. De revolusjonære som skulle rive ned familien, snudde og slåss i stedet for retten til å være en familie på nye måter.
De som hevder at de slåss for “familieverdier” står i mot de som har sett verdien av å få være familie! Hvis de konservative ser seg om, og ikke bare blir sure på de vanlige synderne, så ser de at familien og ekteskapet står sterkere enn noen gang. Alle vil jo være med!