Det som var ment som positiv oppmerksomhet blir raskt til plasking i den plumpe pøl.

Kongene av komplimenter vet hva de gjør, for her skal man tråkke forsiktig. La meg advare mot at denne posten blir både kjønnsstereotypisk og tradisjonell.

La meg velge en sekvens hvor avsender ikke kjenner mottaker av kompliment særlig godt og
kommer fra en mann til en kvinne som han ikke er hans partner.

For dem som helst ikke vil tøye konvensjonene for langt (anstendig ung mann):
”Du ser veldig flott ut i den toppen altså”

Den kjipe (femti år gammel påseglet mann til ung kvinne):

”Du får jævla fine mugger i den toppen. Jafs!”

Den diskutable:

”Jeg bare må si det. Du får fantastiske bryster i den toppen”

Er den diskutable diskutabel? Hva er det beste komplimentet av overflatisk art du har fått og hvor går dine grenser?

Ydmyket og likhet er verdier som står sterkt i det norske samfunnet. Gode verdier i seg selv, men ofte blir de svært redusert når det er janteloven som utgjør det juridiske rammeverket.

Janteloven er jo blitt snakket om mange ganger, men hvem er egentlig lovens lange arm? Jeg har gjort et forsøk på å definere noen av konstablene jeg har møtt. PS: Noen av dem har jeg sett i speilet.

Les mer →

Det motsatte av en mann er ikke en kvinne. Det er en gutt.

Hva skjer hvis vi forfølger denne tanken? Det er et sosionautisk ideal å finne nye innfallsvinkler til ting, gjerne innfallsvinkler som gjemmer seg i forgrunnen, og dette tror jeg er en slik en. Hvis vi tenker oss Menn som det motsatte av Kvinner, tenker vi fort på klisjéer om raske biler, brunst, fotball og øl. Får vi frem gjemte, men mer interessante, tanker om maskulinitet hvis vi snur litt på motsetningene?

Det å bli voksen har utrolig mye med kjønn og gjøre. Ja, jeg vet at alle vet det med en gang de tenker på det, men har du tenkt på det? Jeg hadde det ikke. Ideer om hva som gjør at jeg ikke lenger er et barn. Et ord som dukker opp er selvstendighet, å være sin egen person. Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa. Ikke si som andre, ikke være like glad. Likeglad, mener jeg.
Les mer →

Forrige uke kjøpte jeg tøfler. Ja, for jeg er den typen mann: Med kone – som jeg liker å snakke med – og egenoppusset leilighet. For handy skal man jo også være.

Jeg kommer til å ta ut maks pappaperm dersom jeg blir far. Sykkelen lærte jeg å lappe av mor, mens far lærte meg å lese dikt av Jens Bjørneboe. FHM, The Man Show og Coca-Colas nye brus Zero er ikke laget for menn som meg.

Og det er helt greit. FHM lar jeg være å kjøpe. The Man Show kan jeg unngå ved hjelp av fjernkontrollen. Og Coca-Colas Zero-plakater – «why not girlfriends with zero we need to talk» – kan jeg lukke øynene for når bussen min kjører forbi. Men når kvinner via kommentarer til innlegg her på sosionautene, gir utrykk for en mistanke om at hele dette sosionaut-prosjektet egentlig er et testosteronforetak – ja, da våkner feministen i meg: Så det er sånn det er å bli objektifisert og devaluert på grunn av kjønn?

Les mer →