Hjelp! Oddkjell sier noe jeg ikke liker! Det er farlig! Jeg må stoppe meningen hans!

Dette er jo selvfølgelig en tenkt situasjon. Jeg kjenner ikke Oddkjell. Han finnes kanskje ikke. Og hvis han finnes, kan det godt hende at han bare sier ufarlige, ja kanskje rent ut trivelige, ting. Men det er helt tydelig at jeg har fått en greie på dette med hersketeknikker siden jeg startet å skrive sosionautting. Mange hersketeknikker handler rett og slett om å stoppe en mening, sørge for at meningen ligger der død, uvurdert og ugyldig. Kan vi finne på noen?

Les mer →

Når forelskelser begynner og slutter finner vi straks på mange svar på spørsmålet «hvorfor?». Følelser dukker opp, eller så er de der ikke. Alle de fornuftige grunnene til å forelske seg de finner man på senere. Avgjørelsen kommer først, den joviale rasjonaliteten kommer med sine rasjonaliseringer i etterkant.

Du vet du er forelska når et annet menneske dominerer oppmerksomheten din når han eller hun er i det samme rommet, når det suger i magen… Antall «OK» i margen på en sjekkliste av kjærestekriterier har mindre å si. Allikvel lager man seg kjapt en ny sjekkliste der han eller hun passer de fleste kriteriene.

Det blir enda tydeligere i de utrolig kjipe samtalene som dukker opp når et forhold er slutt. «Hvorfor?» er spørsmålet. Så finner man på mange tomme grunner, men hovedgrunnen ligger under. Avgjørelsen er tatt. Forelskelsen er borte.

Les mer →

Av og til må man kunne kalle en spade for en spade uten å få en spade i hodet.

En klassisk debatt som oppstår i Norge med jevne mellomrom: Arbeiderpartiets statskirkeentusiaster ønsker å styre sitt religionsvesen Den norske kirke og blir dermed ganske oppgitt over at kirken ennå ikke har åpnet for homofile prester. I sine utspill kaller de kirken for intolerant. Da kommer den konservative fløyen i kirken på banen og smeller tilbake: Det er dere som er intolerante som ikke kan tolerere at vi har et annet synspunkt på homofili!

Et annet eksempel er aktivisten på gata som samler inn underskrifter for sletting av u-landsgjelda. Hun blir av en forbipasserende konfrontert med at det er på grunn av all korrupsjonen at u-land er fattige, så noen underskrift får hun ikke av denne karen. Aktivisten smeller tilbake: Det er like mye korrupsjon i de rike landene – bare se på Statoil!

Les mer →

Får man ryggrad av å tenke med ryggmargen?

Tenk deg at Kjell anser seg selv som en person som står sånn ca 60 % til venstre i et politisk spektrum. Det har seg også sånn at Kjell er det som jeg vil kalle en prosentkonformist. Det vil si at når han plutselig blir utsatt for en ny sak, bestemmer han seg på følgende måte: Han finner ut hva som er standpunktet helt til venstre. Så finner han ut hva som er standpunktet helt til høyre. Så finner han ut hva som er standpunktet sånn ca 60% til venstre, og der setter han seg og ruger.Dette handler ikke om å ikke ville ta ekstreme standpunkter. Prosentkonformisten Tove står mer eller mindre heeelt til venstre. La oss si 98%. Hun er fortsatt prosentkonformist hvis hun tar sitt standpunkt utifra hvor hun føler hun «passer» sånn identitetsmessig, heller enn å bli overbevist.

I hvor stor grad velger vi standpunkt med ryggmargen vår? Å være konform er jo nesten et skjellsord i disse dager. Er det sånn at den som velger standpunkt som hele tiden passer til den man synes man er, faktisk er den konsekvente?

Jeg har lagt til ordet «mi» til ordboka som jomfruordet!

Rockestjerner elsker gitaronani. Raskest mulig soloer opp og ned gitarhalsen, før utløsningen kommer i et primalskrik fra vokalisten som poserer villig foran et publikum i ekstatisk tilbedelse.

Det finnes dem som diskuterer på samme vis.

For noen ganger, har jeg nå innsett, havner man i snåle diskusjoner som ikke kan kritiseres for å være fordummende. De er heller ikke destruktive i den betydning at partene prøver å slå hverandres argumenter i hjel. Og de er heller ikke kjedelige på den måten at alle er enige. Men likevel er diskusjonen særdeles lite givende. Hva har skjedd? Man har havnet i en rockestjernedebatt. En debatt hvor hele poenget med diskusjonen er å posere med sine soloer av argumenter for å kjenne på publikums nesegruse beundring.

Jeg lanserer herved forslag til nytt ord i ordboka:

Rockestjernedebatt: En debatt hvor hele poenget med diskusjonen er at deltakerne kan posere med argumenter og kunnskap for å kjenne på publikums nesegruse beundring.