Jeg – en partibimbo
Monday 9. October 2006, kl. 15.30
Tenk om det var kraften i det bedre argument som avgjorde mitt politiske ståsted.
Å velge politisk parti er for meg litt som å bevege seg rundt i en skolegård.
Frp er den selvmedlidende mask-og mekkgutten som er sint på samfunnet og mest glad i seg selv. Høyre er den hjerteløse mobberen av en rikmannssønn. Krf er den konforme jenten som helst vil leve slik som sin mor alltid har gjort. Venstre er den store, lille gutten som går for seg selv i hjørnet av skolegården og snakker om seg selv i tredjeperson. Senterpartiet har litt mindreverdighetskomplekser og synes verden ser stor og farlig ut. Arbeiderpartiet er den velfungerende og bedrevitende elevrådsformannen som vet hva som er best for alle.
SV er den engasjerte jenten som påpeker hersketeknikker hos gutta i skolegården, mens hun selv er en flittig benytter av det samme. I begynnelsen er hun litt litt slitsom, men etterhvert blir du dødelig forelsket.
Jeg driter i kraften i et bedre argument. Det er bedre å være sammen med den søteste jenten enn å stå alene og ha rett.
Jeg antar dette betyr at den søteste jenta ikke har rett?
sier Lars Laird Eriksen | 9. October 2006, kl. 16.00
Joda. Hun har rett også. Men det er liksom underordnet.
Vi vet av sikker erfaring at de søteste jentene er radikale.
Jeg gjør vel ellers et flåsete poeng ut av at valg av parti handler om et par ting mer enn det gode argument.
Eliminasjonsmetoden er jo ellers illustrert her. Det er ingen av de andre som er aktuelle i kraft av sine egne åpenbare sosiale (og politiske) mangler.
sier tollefsen | 9. October 2006, kl. 16.30
Tollef er som Gymnaslærer Pedersen. Eneste politiske ambisjon er en dårlig tildekket ståpikk…
sier pilogbue | 10. October 2006, kl. 08.51
Hyggelig å se at Wanvik er i testosteronhjørnet i dag, der han pumper ut den ene underlivskonnotasjonen etter den andre.
Forøvrig har du nok helt rett, min far er jo lektor også, selv om han ikke er så opptatt av Ibsen som Solstad er.
Så tar jeg likevel med meg det viktigste poenget. At Pedersen var i stand til å se menneskene i all politikken.
Jeg tar gjerne det som en politisk ambisjon.
sier tollefsen | 10. October 2006, kl. 10.00
HM, det var da også en måte å si det på: Pedersen så ikke politikken for bare pupper, skal jeg si deg, men greit nok, jeg skal ikke ta fra deg illusjonene…
sier pilogbue | 10. October 2006, kl. 11.06
Jeg tror ikke du kan ha lest slutten av boken…
sier tollefsen | 10. October 2006, kl. 11.22
pøh, det har jeg vel. Det redder ikke stumpen til lille Pedersen uansett. han er en kåt gammel gris.
sier pilogbue | 10. October 2006, kl. 12.40
… men det er jo nettopp kåtheten hans som gjør han menneskelig! Som gjør det tydelig at ML-var livsfiendtlig. Hadde vi vært lidenskapsløse roboter ville jo AKP-MLs system kanskje funka? I følge Solstad… (feig liten unnamanøver der på slutten.)
sier Lars Laird Eriksen | 11. October 2006, kl. 01.46
Dere må lese slutten på nytt gutter. Han vil ikke bare pule Nina. Han vil leve livet sammen med henne. Ingen gjensidig utelukkelse her altså, bare vektleggingen.
Så kan vi gjerne åpne en debatt om romantikken relasjon til sex og purhet og renhet og slikt, men det er kanskje litt på siden her.
sier tollefsen | 11. October 2006, kl. 11.03
jepp, jeg hadde tenkt å si noe ordentlig alvorlig her, men oppdaget at det bare var gamlegutta som diskuterte pikk og pule. på en måte var det litt lettende – alt er ved det vante og det er jo godt.
men jeg sier det semi-seriøse okke som: sindre, jeg tror du undervurderer den mulige makten til den lille snille sjenerte krf-jenta. jeg tror at det finnes noe stort og skummelt bak kvisetrynet og fotformskoene. jeg tror det finnes et stort, stygt monster som spiser seg god og fet på homofordommer og islamhets. og en dag vil monsteret vokse frem, og da har lille uskyldige lise kommet seg helt til toppen, og da erobrer det VERDEN!
ergo: pass deg for lille stille lise. hun er skummel.
sier Ingrid | 11. October 2006, kl. 20.39
Lise? Leser du dette?
Men for å gå videre på Ingrids poeng, som handler om å velge sine fiender. Det finnes dårlige krefter i KrF, det er helt tydelig. Men jeg er ikke så redd for dem. Hver gang KrF blir liberale og romslige, så får de masse flere stemmer og mye mer innflytelse. Hver gang de blir konservative, snevre og intolerante, så fyker de ned mot sperregrensa. Allikevel så svarer de alltid på dårlige meningsmålinger med at de “må tilbake til grunnfjellet.” Det betyr abortmotstand, Israelstøtte og dårlig skjult homohets. KrF kan ikke konkurrere med FrP på den arenaen allivel, så de fortsetter stupet.
Jeg tror altså: jo mer konservative KrF blir, jo mindre innflytelse får de.
Jeg er mer redd for Bjarne Håkon Hansen. Siden han er på venstresiden må han vise hvor hard og streng han er på innvandringsspørsmål. Han må være hardere enn Erna for at ikke «FrP skal få monopol på debatten.»
Jeg skal si noe mer om det: Den nye regjeringen har faktisk gjort mye bra, særlig når det handler om tilgang på jobb. Det jeg mistenker at pressefolkene gjemmer det som er bra, og hyper det som er hardt og strengt når det gjelder innvandrings- og minoritetsspørsmål.
Det bekymrer meg…
sier Lars Laird Eriksen | 11. October 2006, kl. 22.28
Jeg lurer paa om vi kan snakke litt mer om han “store, lille gutten” som gaar alene i hjoernet av skolegaarden og snakker om seg selv i tredje person? Jeg hoerer nemlig ‘Norge’ naar folk sier Venstre. Hvis vi er erlige saa det er jo den karen Norge likner mest paa… oppe i hjoernet, litt alene, tror vi er store men egentlig er vi smaa. Vi liker individet saa lenge det ser snilt ut og tenker litt paa miljoet.
Som en nordmann i utlandet som foelger litt med paa norsk politikk slaar det meg at det kanskje er Venstre politikk baade regjering og opposisjon i Norge egentlig driver med. Og har drevet med god stund. I Storbritannia heter samme bevegelse New Labour. Politikken skjer i ‘Venstresentrum’ som et resultat av at venstresiden redefinerer og populariserer seg ved aa gjoere det mulig aa vaere individualist og SVer paa samme tid, mens hoeyre og de konservative skal vaere markedsliberlister som er omsorgsfulle og snille. Den resulterende gyldne middelvei synes jeg likner veldig paa Venstre.
Problemet for ‘folk flest’ er at Venstre er kjedelige. Men kanskje er dette en oppfatning som bygger paa at det de sier er saa opplagt og at vi er alle er saa enige at vi ikke engang gidder aa hoere hva den lille store gutten i hjoernet egentlig snakker om i tredjeperson, paa alles vegne…
sier Øistein Moskvil Thorsen | 12. October 2006, kl. 01.11
Min far sa en gang da han skulle lære meg om de ulike partiene i Demokratiet Norge: “Venstre er det partiet man stemmer på om man ikke vet hva man skal stemme på”.
Dette kan peke på at Venstre er et parti tilsynelatende uten meninger. Eller i hvert fall ikke meninger som skiller seg ut i noen særlig grad. Og i så måte synes jeg Norge og Venstre-metaforen stemmer godt overens.
Det er også interessant å vurdere hvorvidt vi har en New Labour-bevegelse i Norge. Så vidt jeg skjønner deg, Øistein, mener du at det tidligere “vi er alle sosialdemokrater” er erstattet med “vi er alle New Labour”. Det er flere som vil påstå at man hadde en slik bølge i det norske sosialdemokratiet for noen år tilbake, men at denne har snudd de siste årene med samarbeidet med SV etc.
Jeg vil påstå at det på enkelte områder kan stemme at sosialdemokratiet er på vei mot venstre igjen, gjennom skatteøkninger blant høytlønte, økte diesel-priser, soldater ut av Irak, sletting av skipseksportgjelda etc.
MEN samtidig peker nettopp Bjarne Haakon Hansen-politikken (ref Lars) på at vi har et sosialdemokratisk styre som også bikker stygt høyreover. If you can’t beat them, join them, tenker Bjarne, og blunker kokett til Erna.
sier Ingrid | 12. October 2006, kl. 14.22
… Dersom jeg verken er spesielt liten eller noe særlig stille, er jeg store bråkete Lise da? Ja, Lars – jeg leser dette – det er slett ikke så verst underholdning, ser du!
sier Lise | 12. October 2006, kl. 15.33
Det kjipe for den som går rundt og er dødsforelska i SV-jenta, er jo at hun stikker av med den hakket røffere og mer prinsippfaste RV-gutten, slik at SV-gutta blir stående igjen og deppe, før de går over til Høyre i ren fortvilelse (bare se på Chaffey).
sier Ronny | 12. October 2006, kl. 20.18
Konklusjon: glem politiske prinsipper, vi styres alle av hjertet og lysten.
sier Ingrid | 19. October 2006, kl. 11.06
Skrev du noen gang hvem den søteste jenta var? Det kan jo både være KrFeren og SVeren.. Det betyr vel ikke nødvendigvis at den søteste er den man blir dødelig forelsket i? Og hva om man er homofil? Er det enkelt å velge mellom mobberen og egoisten?
sier Slaathaug | 19. December 2006, kl. 13.26