← Til forrige innlegg: Lykkelig i bås?
Til neste innlegg: Bestevenn →

Kan ting gjøre deg lykkelig?

Saturday 5. May 2007, kl. 01.08

Konvensjonell visdom sier nei. Reklamen sier ja. Utifra mitt generelle verdigrunnlag mener jeg i prinsippet nei, men har i det siste erfart at som i Tysk grammatikk har også denne regelen unntak. Derfor vil jeg at vi sosionauter skal utvikle et sett med kriterier for hva som gjør en ting lykkebringende på grunnlag av litt kjappt feltarbeid gjennom kollektivt selvstudie. La meg begynne før jeg åpner for innspill: 

1. Etter flere års grunning gikk jeg i April til innkjøp av en iPod og har ikke angret et sekund. Min nye kompanjong! Den er svart og blank og bor i en liten svart ’sleeve’ og ser rett og slett bare lekker ut! Stadig fylles den opp av nye gode toner som i tur fyller meg med glede, inspirasjon og følelser om jeg er på rommet mitt, på bussen, eller går til jobben. Absolutt mitt beste lykkekjøp siden høsten 2005.

2. I forrige helg var jeg en tur i Upper Wraxall for å hente min nyeste lykketing – eller barnesubstitutt, i følge en av de jeg bor sammen med. Det jeg snakker om er en metallic rød ‘custom built’ håndlaget stålsykkel. Den er vakker å se på, der den står på soverommet mitt, og en fryd å sykle på landeveiene rundt Oxford. Den gjør meg glad og stolt hver gang jeg ser på den eller tvinger noen til å høre om den.

Så, hvilke ting gjør deg lykkelig? Kan vi sammen etablere kriterier, eller kanskje til og med en definisjon?

Av Øistein Moskvil Thorsen

Kommentér →

Arkivert under: fordeling av godene, identitet, ideologi, ukategorisert. Følg responsen på dette innlegget med denne RSS-strømmen. Legg igjen en tilbakesporing fra din egen side.

  1. jeg er meget enig med Ipod.
    det er min baby.

    sier tina | 5. May 2007, kl. 09.24

  2. Min mor og jeg har en felles oppfatning av lykke som begrep. Vi mener at lykke ikke er en tilstand man er i over lengre perioder (kanskje med unntak av forelsker), men at lykke derimot er noe som forekommer i små øyeblikk. Med denne definisjonen som redskap når jeg setter fokus på mitt eget livs lykkelige øyeblikk, er det lett å få ting til å falle inn under lykkefølelses-kategorien. Jeg nevner her noen eksempler på lykke (rent subjektivt) av både materiell og ikke-materiell karakter:

    1. Å finne ut at jeg har god tid til å spise frokost på en dag med sol og uten planer.
    2. Å sette en uhørt cd i cd-spilleren.
    3. Å le høyt og lenge sammen med gode venner.
    4. Å ha flyttet inn i ny, strøken leilighet.
    5. Å finne ut at nå, akkurat nå, nyter jeg livet i fulle drag.
    6. Å spille på min nye, delige gitar.

    Vel, det er slik jeg ser på det. Tror definitivt at ting kan fremkalle lykke. Men om det er tingen i seg selv eller følelsen den får frem i meg, som bringer meg inn i lykkemodus, det er jeg litt usikker på.

    sier Morten Solheim | 5. May 2007, kl. 12.29

  3. Ja, noen ting kan gjøre meg lykkelig. Det er gjerne duppedingser som setter meg i stand til å oppnå den ønskede tilværelsen av “flow”. Digitalkameraet mitt, for eksempel. Når jeg er ute og tar bilder, eller når jeg etterpå sitter ved pc’en og fikser og ordner disse bildene, da kan jeg oppnå øyeblikk av lykke.

    sier Lothiane | 5. May 2007, kl. 15.54

  4. Ting kan nok frembrunge lykkefølelse for en stakket stund, men jeg tviler vel på at ting kan føre til en langvarig lykke, evnt føre til at livet totalt sett blir bedre.

    Dette blir jo litt det samme som å diskutere om rike er mer lykkelige, og konklusjonen er at rike kanskje innehar noen færre bekymringer fordi de slipper å tenke på regninger o.l

    Ipoden VAR min baby inntil den gitt til helvete. Nei den kom ikke til himmelen, men fallt rett i helvete. Etter TRE reparasjoner rett etter garantitidens utløp ga jeg opp hele driten. Men min kjære bærbare PC (HP Pavilion dv9000) elsker jeg, og den gir meg stadig påfyll av lykkelige og gode stunder. F.eks er den i dette sekund med på å aktivere meg i denne diskusjonen.

    Egoisten
    - Åtgaumsforvaltar med ting og tang i boden

    sier Egoisten | 5. May 2007, kl. 16.05

  5. Jeg er veldig enig i Morten og hans mors forståelse av lykke som en øyeblikksfølelse. Ikke for at det ikke an å ha det bra over tid – men det tenker jeg på som en livssituasjon der man ofte får øyeblikksfølelsen av lykke. “Flyt” som Lothiane sier er også en god beskrivelse.

    Men ting, ja… Jeg elsker duppeditter og slike ting! Folk som er glade i ikke-materialistiske verdier glemmer ofte hvor dyre ting man trenger for å få til det!

    Klassisk musikk krever dyre instrumenter. Fullkommen ro krever en (god) hengekøye, kjapt en tusenlapp… Å nyte fjellet sørger for at Norrøna tar flere ukelønner. Yogamatter? Gourmet-mat krever skikkelig kjøkkenutstyr etc. Så – det er ting som lar oss nyte ikke-materielle verdier!

    Øistein ville ha noen kriterier for ting og lykke… Her er et startforslag til noen kategorier. Noen av de er kanskje moralsk høyverdige, andre ikke.

    1) Ting som er vakre i seg selv. (iPod! Designerting)
    2) Ting som gjør vakre ting tilgjengelig. (iPod! DVD-spiller og skjerm)
    3) Ting som gjør gode venner mer tilgjengelig. (Telefoner, MSN – er software å regne som en “ting”? biler)
    4) Ting som signaliserer hvem du prøver å være. (Designerting, etnostæsj)
    5) Ting som gir status. (Henger ofte sammen med punkt 4.
    6) Ting som gjør kjedelige oppgaver for deg. (Vaskemaskin, oppvasksmaskin, kalkulator)
    7) Ting som lar deg gjøre kreative ting. (Kamera, instrumenter, gode pensler etc.)
    8) Ting som lar deg nyte. (Hengekøyer, frekke leketøy)

    hmmm… kanskje enklere å dele i to? Noen av disse tingene som gir glede i seg selv, mens andre er verktøy for gleden.

    sier Lars Laird Eriksen | 5. May 2007, kl. 17.34

  6. Jeg er umåtelig glad i min oppvaskmaskin. At mitt liv er blitt bedre etter dens inntog er hevet over all rimelig tvil.

    Har tenkt litt på hvor imponert jeg er over noen enkeltpersoner. De som virkelig klarer å gjøre rare ting i hverdagen.

    Bestemmer seg for at i dag. I dag og ingen annen dag.. så må jeg seile ned Akerselven på en flåte.

    Tror det handler om å fortelle om seg selv til seg selv på nye måter.

    Men dette hadde kanskje ikke så mye med hva man kan kjøpe og ikke for å bli lykkelig.

    sier Sindre Stranden Tollefsen | 8. May 2007, kl. 11.22

  7. Ha! Kjøpte Escadas seneste i dag. Det ga meg en intens lykkefølelse, både fordi det var på tide å fornye seg litt, og fordi jeg faktisk har råd til slikt nå. Jeg har jobb! Jeg tjener penger! Jeg kan konsumere! Endelig er jeg en av dem det står om i avisene:”nordmenn får mer og mer å rutte med” etc. etc. Jepp, lykke…

    sier Faustina | 9. May 2007, kl. 20.50

  8. Smertestillende! Det kan kjøpes for penger. Og jeg er ikke noe glad i smerte…

    sier Lars Laird Eriksen | 9. May 2007, kl. 21.59

  9. Dette er gode tanker som jeg tror sakte men sikkert bringer oss nærmere både et nytt sosionautord og en definsjon.
    Jeg foreslår ordet “Lykketing”,
    med følgende brede definisjon:
    “En ting som kan kjøpes for penger som gjennom sitt estetiske uttrykk og/eller bruksområde gir brukeren en følelse av kort eller langvarig lykke. Mao – en ting som er god for kropp og/eller sjel”.

    Jeg er veldig åpen for endringsforslag til både ord og definisjon.

    sier Øistein Moskvil Thorsen | 13. May 2007, kl. 14.52

  10. En kjæreste er ikke en ting, er det vel?

    sier radiohode | 13. May 2007, kl. 21.15

  11. Hvor tingete en ting er kan absolutt diskuteres! En iPod er for eksempel mer tingete enn en avis!

    sier Lars Laird Eriksen | 13. May 2007, kl. 23.26

  12. Så jeg kan da si at en katt er en ting? Jeg har fått spørsmål om dette i min egen blogg, og har blitt satt helt ut pga dette.

    Egoisten
    - Åtgaumsforvaltar med kjærlighet for myke ting

    sier Egoisten | 14. May 2007, kl. 08.09

  13. Hvis tingen puster, er det slemt å kalle det en ting… Synes nå jeg.

    sier Lars Laird Eriksen | 14. May 2007, kl. 11.49

  14. Jeg er til de grader med på Sindres innspill. Vi kan snakke om to liv. Før oppvaskmaskinens inntog og etter oppvaskmaskinens inntog. Fra kaos til harmoni. Fra en apatisk følelse av håpløshet til et liv preget av god selvtillit, overskudd og mer behagelige relasjoner til våre medmennesker.

    sier Andy | 15. May 2007, kl. 09.15

  15. Stor enighet om at oppvaskmaskin er en lykketing. Hva med en god oppvaskboerste?

    Ellers enig med Lars sin kommentar om sammenhengen mellom pusting og merkelappen “ting”. Jeg vil tro dette ogsaa svarer Radiohode sitt spoersmaal. Altsaa en pustene kjaereste vil det vaere slemt aa kalle en ting, om hun gjoer deg lykkelig eller ikke.

    Enig med egoistens laptop kommentar. Min Laptop gir ikke bare meg lykke, men ogsaa alle de jeg bor sammen med. Saerlige etter at vi oppdaget Facebook. For aa reflektere at laptoppen naa er en gledespreder langt utover mitt eget fang har jeg kommet opp med et nytt ord (paa engelsk) -”flattop”.

    sier Øistein Moskvil Thorsen | 15. May 2007, kl. 18.37

  16. Jeg vil argumentere med at ingen duppeditt i hele verden kan gi deg lykke hvis du ikke har en grunnleggende følelse av tilfredshet i (og med) deg selv og din egen livssituasjon. Det er forskjell på å føle lykke og å plutselig ha det litt bedre eller lettere i hverdagen/være glad fordi man har fått en iPod. Fryd, stolthet eller glede, kanskje – men lykke? Jeg mener at det ikke er tingen som er den avgjørende faktoren, selv om lykkefølelsen kommer av at man sitter og hører på en sang på iPod-en som gjør at livet føles perfekt akkurat der og da. Lykkefølelsen har et utgangspunkt og et potensiale som kommer innenfra, og ingen enkelt ting bringer lykke frem av seg selv.

    Utvendige faktorer kan få lykkefølelsen til å komme frem, men at kilden til lykke kommer utenfra i form av ting er jeg helt uenig i. Da burde jo lykken alltid skrus på når du ser på den fine tingen/setter på oppvaskmaskinen/hører på iPod-en, hvis det er den som er verktøyet for lykken – og funker virkelig det?

    sier Lise | 16. May 2007, kl. 12.03

  17. At jeg som bokblogger mener at bøker gir meg stor, stor lykke, er vel kanskje ikke overraskende? Men jeg mener det – å komme fra bokhandelen med en bærepose bøker jeg har lyst til å lese, gjør meg lykkelig. Spesielt om omslagene er vakre, og bøkene ellers er lovende.

    Å høre på masse god musikk fra Ipoden samtidig høyner opplevelsen. Helt klart.

    sier Siri | 16. May 2007, kl. 12.20

  18. Lise: Du vil altså skille “lykke” fra andre former for glede. Jeg vet ikke om jeg er enig. Selve følelsen av glede i øyeblikket er ganske lik, selv om kilden er dingsete eller innenfra. Forskjellen er hva som varer. Dingseglede er ekte, men ofte kort.

    En kjapp måte å tenke seg dette, er om man blir gladere jo mer man får av det samme: Hvis jeg får en iPod blir jeg kjempeglad, men jeg blir ikke like glad for nummer to, nummer tre er ikke spennende, og iPod nummer fire blir litt iveien. Samme med oppvasksmaskiner.

    Det er her ting som vennskap, kjærlighet og gode samtaler er annerledes – de fortsetter å våre bra selv om man får mer av det!

    Men kort dingselykke er også ekte lykke! Bare mer kortvarig.

    Sånn tenker jeg her jeg sitter!

    sier Lars Laird Eriksen | 16. May 2007, kl. 20.06

  19. Jeg kunne ikke dy meg, men jeg har opplevd en sånn herlig dingslykke i dag. Ny smålekker mobil gir lykke, og den følelsen har ikke gitt seg enda.

    Egoisten
    - Åtgaumsforvaltar med sansen for vakre detaljer

    sier Egoisten | 18. May 2007, kl. 14.59

  20. Mitt forhold til iPod regnes som temmelig avklart:
    http://radiohode.weblogg.no/1175623502_ipodbrukere_sparker_b.html

    Heia 78-plater!

    sier radiohode | 18. May 2007, kl. 23.58

  21. Lars: Tenker “glede” og ikke “lykke” i situasjonene du beskriver. Det er ordbruken jeg reagerer på, synes det går inflasjon i lykke-begrepet ved å inkludere dingsbomse-glede. Vil sammenligne det med “visdom”. Lykke er liksom litt mer forhøyet enn glede i min verden :-)

    sier Lise | 29. May 2007, kl. 14.58

  22. Lise: Synes du det er gradsforskjell eller vesensforskjell mellom det du kaller glede og det du kaller lykke?

    Jeg er enig i at noen ting er mer overfladisk enn andre, men jeg er ikke enig i at overfladisk er det samme som fake! Dingseglede er en kortvarig, overfladisk, men ekte form for lykke det også!

    Dette er min mening. Jeg er på nippet til å tenke ut en ny mening snart. Men den meningen er det fremtidslars som kommer til å ha, ikke jeg!

    sier Lars Laird Eriksen | 30. May 2007, kl. 17.27

  23. Lars: Vesensforskjell, tror jeg. Og det er kanskje den holdningen som gjør at vi er uenige i utgangspunktet? Glede kommer i mange former, dupeditter inkludert. Absolutt ekte, ingen tvil om det for meg (enig i at overfladisk ikke er det samme som fake). Lykken er allikevel et annet dyr. Har ikke helt klart for meg om jeg tror at det går an å være lykkelig uten helt å sanse det, og om det i så fall er derfor lykkefølelse kan oppleves og sanses veldig plutselig – som om man plutselig skjønner at akkurat NÅ, nå er jeg jo lykkelig! Har ikke helt tenkt gjennom konseptet slik jeg ser det – magefølelsen sier bare at glede og lykke er to forskjellige ting.

    For meg, dersom noen sier “ble så lykkelig i dag pga iPoden” (eller noe sånt), virker det som en trivialisering av språket. En hyggelig trivialisering, for den er jo positiv, men litt på samme måte som om noen sier at f.eks. en kantinearbeider har vært “ond” fordi vedkommende ikke ville gi bort en ekstra fiskepinne… Da mener man jo ikke at kantinearbeideren faktisk har vært ond, men kanskje litt firkantet med hensyn til antall-fiskepinner-per-person-til-fastsatt-pris-regler…

    sier Lise | 31. May 2007, kl. 08.36

Legg igjen en kommentar