Sunday 8. March 2009
De som forteller den store historien om de små øyeblikkene har gode forutsetninger for å bli lykkelig
Det slår meg gang på gang hvordan mennesker kan oppleve akkurat samme situasjon og fortelle historien om det øyeblikket på helt forskjellige måter.
Der noen ser den gamle kjipe kaffekoppen, og nok en kjedelig utgave av Aftenposten, ser andre stemning, lukter, senkede skuldre og høy livskvalitet.
Sunday 1. March 2009
Fra tid til annen tar jeg meg selv i å oppføre meg som om jeg føler det jeg har lyst til å føle. Vi tenker jo stort sett at oppførselen følger av humøret. Men kan vi snu på rekkefølgen? Kan vi bli glade av å sette på oss et smil? Kan vi bli forelska av å kline? Hvor langt skal man strekke strikken?
Hvis jeg er på kino og ser på en komedie, så har jeg lyst til å ha det kjempegøy. Jeg vil at det skal være en bra film. Så jeg ler masse, slår meg på låret og i det hele tatt. (Ved en anledning slo jeg handa i panna så brillene knakk over nesa… De bak meg prikket meg på skulderen og gav meg en halv brille… “er denne din?”) Når filmen er ferdig går vi ut av kinoen, og jeg er ganske kritisk til den. Men – de to timene ble bedre av at jeg lo mye og surmulte lite. Les mer →
Saturday 21. February 2009
Dette er en hilsen i anledning by:Larm
Det er veldig, veldig rart hvordan enkelte «rockere» får en slags sosial makt gjennom å late som de representerer noe annerledes.
Jeg har hørt / deltatt (lyttende) i en hel del samtaler som går omtrent som følger:
– Har du hørt om…[navn på band du neppe har hørt om]?
– Ja, de er superfete, de minner i grunn litt om [navn på et annet band du i hvert fall ikke har hørt om].
– Ja, jeg så dem på Øya første gang de var her for et par år siden, de var vannvittig bra!.
– Men de har i grunn blitt litt kommers i det siste
– Jojo, men jeg oppdaget dem tross alt for lenge siden.
Wednesday 18. February 2009
Over middag ute med venner dukket det opp en idé som jeg syns bør finne sin plass på denne siden. Utgangspunktet var et instrument som henger rundt halsen på leger.
Stetoskopet oser jo av autoritet, og gjør at hemmelig innvidde (doktorer) kan lytte til hemmelige og gjemte ting i kroppen.
Da tenkte jeg at vårt lille romskip trenger tilsvarende i sitt førstehjelpsskrin. Et sosioskop! Som kan brukes til å utforske hemmeligheter i det sosiale rom.
Så da lurer jeg litt på hva et sosioskop kan gjøre? Kanskje det finnes andre verktøy for sosionauter i hverdagen?
Friday 13. February 2009
Av og til er det helt ok å snekre seg en falsk fasade. Selv når den stenger gode venner ute.
La meg først begynne med å være helt uenig med det jeg akkurat skrev: Blant vennene i den innerste sirkelen bør en kunne lufte problemer som gjør livet vanskeligere. Om det så handler om familie, partner eller jobbkolleger. Svært ofte har det en meget god effekt, ved at en blir møtt med forståelse og får ventilert ut dårlig luft.
Jeg tror likevel ikke det er lurt å bruke dette som løsning hver gang. Selv blant sine nærmeste kan det noen ganger være verdt å spørre seg: ”Vil det at jeg nå tar opp dette alvorlige tema med min gode venn(inne) føre meg noe fremover?”
Svaret er ikke alltid ja. I møte med andre mennesker skaper vi ny virkelighet. Den virkelighetsforståelsen som konstrueres i samtalen kan være den du tar med deg hjem og tar valg ut fra. Kanskje forsterkes en irritasjon, når det egentlig var en filleting, kanskje tas den ned når den burde blitt løftet opp.
Da er det bedre å holde masken. Knipe igjen om de vanskelige tingene og la kjeften gå om det enkle.
La det bli av med myten om at en alltid skal snakke om alt!
Wednesday 4. February 2009
Er det et ansvar vi har? Eller er det falskhet?
Jeg har lært å spille ukulele i litt over ett år nå. Det har vært kjempegøy! For å undersøke hvorfor det har vært så gøy, har jeg invitert den kjente franske revolverjournalisten L’arse inn i mitt hode:
L’arse: Så, Lars. Hvorfor er det så gøy å lære å spille ukulele?
Meg: Jo… jeg tror det er fordi jeg har lært noe nytt! Noe jeg ikke kunne før jeg begynte!
L’arse: Jasså? Så du hadde lyst til å bli noe annet enn det du var?
Meg: Njaaa… Det er vel mer det at det å fokusere på noe, også sakte merke at man blir flinkere rett og slett oppleves godt!
L’arse: Men dette fokuset på prestasjoner og bedring… Er ikke det et tegn på at du ikke følte deg god nok? Hvis du var et helt og harmonisk menneske, så hadde du vel tenkt at “shit au, jeg er bra nok som jeg er. Jeg bare slapper av og ER.”